Heeeere's the bandwagon!

Jeg har alltid likt vampyrer bedre enn enhjørninger og varulver. Vampyrer virket som det "peneste" av de onde. Så etter å ha lest Twilight for alt det var verdt (og det var ikke mye) ble jeg overlykkelig da jeg fikk True Blood i fanget. Basert på novellene av Charlaine Harris om Sookie Stackhouse er True Blood en røffere og mer sexy versjon av Twilight. Her er ikke vampyrene perfekte, snarere tvert i mot. Hovedpersonen, Sookie, er heller ikke hjelpeløs og uansvarlig. Hun er telepat med bein i nesa, og jobber som servitør hos Merlotte's i Bon Temps. Hun har ingen kjæreste, og har heller aldri hatt noe ordentlig forhold. Det er ikke alltid like bra å kunne høre hva alle rundt deg tenker. Dette er helt til vampyren Bill en dag kommer inn døra til Merlottes; og Sookies liv blir aldri det samme.

Det at HBO fikk rettighetene til å gjøre True Blood om til TV er for meg det beste som kunne skje på den fronten. HBO har høstet flere suksesser med bla. "Sex and the city", "The Sopranos" og "Six Feet Under". True Blood er enda en serie å føye til i gullrekken. Det er allerede blitt produsert 2 sesonger på 12 episoder hver, og den 3 sesongen har premiere i USA til sommeren.

En ting som skiller True Blood fra de andre seriene er at det er velskrevet, for originalt er det ikke. Forresten, hvis noen finner en original vampyrhistorie - så vet dere hva dere skal gjøre...
Jeg vil anbefale fans av serien til å lese bøkene - for det er mye som ikke kommer med på tv-skjermen. Enkelte ting blir ganske så forvirrende når en ikke har lest bøkene, noe jeg selv fikk erfare da jeg etter å ha sett begge sesongene begynte å lese. Jeg forstod plutselig hvorfor og hvordan. Et eksempel er forholdet mellom Sookie og venninnen Tara. Det kommer ganske sterkt fram i serien, mens i bøkene er hun bare en person vi møter av og til. Jeg skulle ønske HBO hadde valgt å fokusere på det viktigste og ikke blande seg opp i småting og dra ut handlingen med 2-3 episoder med mer eller mindre det samme innholdet.

Men så er det spørsmålet. Hvorfor vampyrer? Selv om jeg ikke klager begynner det nå å bli ganske så slitsomt med alle seriene som omhandler vampyrer og andre fantasiskapninger. Det blir litt sånn "hei se på meg" faktor hvor alle prøver å være originale. Kanskje aller verst er Twilight, hvor flere tilhengere faktisk har fått fengselsstraff etter å ha utøvd vold mot en ikke-fan. Sånne ting får en til å stoppe opp og stusse på hvilke tider vi lever i. Nå skal det sies at jeg er/var Twilight fan, fordi bokserien er ganske appellerende til min aldersgruppe (dvs. tenåringsjenter mellom 13-19 år) men jeg har aldri sagt at Twilight er det beste jeg har lest, og rakket ned på de som ikke deler min mening. Tvert i mot synes jeg personlig at bøkene er svært dårlig skrevet; men så var også "Evighetens Kyss" den første boken i serien Stephenie Meyers debut som forfatter.

Når det gjelder den siste serien som fortiden herjer tvbølgene "The
Vampire Diaries" eller vampyrdagbøkene så har jeg faktisk ikke hverken lest eller sett serien. Jeg var innom TVNorge her en dag mens jeg lette etter noe bra å se på TV. Og akkurat i det mikrosekundet jeg var der, bestemte de seg for å sende reklame for nettopp... ja... Vampire Diaries! Og jeg må innrømme, jeg fikk ingen gode vibber. Det så ut som The OC med en spiseskje blod. Altså, ikke noe for meg.
Og når jeg nå lette etter bilder fra serien for å inkludere i innlegget fikk jeg nesten frysninger. Altså, greit at de skal prøve å få folk til å se på. Men når "taglinen" er "Love sucks"...

Av alle seriene mener jeg at True Blood er den du burde se nærmere på - eller følge med på. Her hjemme i Norge går True Blood på NRK3, Vampire Diaries på TVNorge og Twilightserien (som da er filmatisert) kan du finne hvor som helst - fra Rema 1000 til Platekompaniet. True Blood har gode skuespillere, og kjører glatt over Twilight når det kommer til sukkersøt kjærlighet.

Saltere underholdning skal du lete lenge etter.

Etiketter: film, litteratur, tv